DNA med seigmenn

Vi utførte en øvelse for å bli mer kjent med DNAets struktur og oppbygging. I forsøket brukte vi seigmenn og salt sild til å lage en replika av en DNA-tråd, MEN det er ikke en virkelig fremstilling av DNAet. Det er heller en halv DNA-tråd satt sammen med en halv m-RNA-tråd.

I cellekjernen finner vi DNAet og dette er det kjemiske stoffet som inneholder arveanleggene våre. Hver informasjonsbit om arveinnhold er et gen. Det er en liten del av DNAet, og vi har 20 000 av de. DNAet ligger kveilet sammen i det vi kaller kromosom. Kromosomene ligger i cellekjernen, som sammen med cytoplasmaen rundt er cellen.

Når kroppen din trenger å, eksempelvis, produsere mer hår, settes i gang en prosess i cellene våre vi kaller proteinsyntesen. Mens kroppen ikke trenger DNAet, ligger kromosomene så man ikke kan se de tydelig, men de ligner heller på snørr. Med en gang kroppen skal eksempelvis produsere mer hår, kommer disse til syne. Det som skjer da er at et protein (som er en rekke av 20 aminosyrer) deler DNA-tråden i to mens det lages en kopi av et gen. Denne kopien er et speilbilde av genet som er kopiert, så man kan vel egentlig tenke på det som at det er den andre siden av genet på DNA-tråden som blir ”kopiert”. Dette blir et m-RNA.

DNA står for deoksyribonukleinsyre, mens m-RNA er budbringer(messenger)-ribonukleinsyre. DNA er et vindeltrapp-formet molekyl av fire baser, adenin, tymin, guanin og cytosin. Adenin og tymin kobler seg på hverandre, og guanin og cytosin kobler seg på hverandre.  Grupper på tre og tre av disse basene kalles for et kodon.

I oppgaven vi fikk var gen-koden TAATACTGGTACCAA. Det betyr at m-RNAet (kopien) ble AUUAUGACCAUGGUU. I RNA er T (tymin) erstattet med U (uracil). Vi brukte da salt-sild for å representere U, grønne seigmenn var G, rød seigmenn uten hode var C, gule seigmenn var A, røde seigmenn var T og tannpirkere brukte vi som sukkerfosfattråd og hydrogenbindinger. Med denne koden lagde vi m-RNAet og det halve genet fra DNA-tråden og satte de sammen. Dette ville vi aldri sett inne i cellen. U og T finnes hver for seg. Etter m-RNAet er kopiert inne i cellekjernen går det ut til cytoplasmaen og fester seg på et ribosom. Aminosyrer funker som lastebiler og frakter riktige kodoner som her ute er biter av t-RNA (transport-RNA) og setter det på m-RNAet. Og dermed har kroppen produsert det arvestoffet som kroppen trengte, som er denne RNA-tråden.

Vi kveilet også denne jukse-"kopien" for å lage en helix: